Har du husket å lade batteriene?
Har du husket å lade batteriene?
Du har sikkert hørt om tidstyver, men har du tenkt over hva eller hvem som stikker av med energien din?
Denne uken har jeg vært på konferansereise i utlandet for første gang på veldig lenge. På vei fra Trondheim til Praha via ymse flyplasser ble jeg plutselig veldig oppmerksom på mobilbatteriets begrensede kapasitet. Rekkeviddeangsten kom snikende når jeg tenkte på alle reisedokumenter og adresser som jeg kun hadde tilgjengelig på den tilårskomne eplofonen. Vil den holde ut til jeg hadde Google Maps’et meg fram til hotellet? Og hvor kunne jeg eventuelt plugge den inn på veien, for å unngå en slik skjebne?
Uten tilgang til mine faste ladepunkter, hjemme og på kontoret, fant jeg det best å være forsiktig med batteriet og unngå bruk av de mest strømkrevende appene fram til jeg hadde en stikkontakt i sikte. Samtidig slo det meg at det kanskje ikke bare er batteriet til mobilen som kan og bør skånes for utlading gjennom denne typen forebyggende tiltak. For jeg vet ikke hvordan det er med deg, men i desember begynner jeg selv å gå tom for både arbeidslyst og viljestyrke.
Vi snakker ofte om tidstyver i akademia, men vi burde heller snakke om energityver. Det er nemlig ikke alltid slik at de arbeidsoppgavene som tar mest tid er de som tapper oss mest for krefter. Etter to timer med undervisning av engasjerte studenter, for eksempel, kan jeg kjenne et veritabelt overskudd av energi. Gi meg ti minutter med oppgavevurdering i Blackboard, derimot, så føles det som om noen har sprengt min mentale gassledning med undervannsdrone.
Eller ta denne konferansen jeg nettopp har vært med på. I praksis var jeg «på jobb» femten timer om dagen i løpet av de to døgnene den varte, men hele arrangementet var en enorm energiinnsprøyting av så vel intellektuell som sosial karakter. Det hjalp dessuten at arrangørene sørget for jevnlige pauser og konstant tilgang på både lekre og sunne matbiter, for intens tankevirksomhet tærer faktisk også på kroppens energilagre!
Etter tre dager vegg i vegg med julemarkedet i Praha er det mulig jeg er litt miljøskadd, men resten av desember har jeg egentlig bare lyst til å hengi meg til adventstidens hedonistiske koseregime. Helst vil jeg skyve alt som heter forpliktelser og arbeidsoppgaver til «over jul». Dessverre står diverse møter, sensurfrister og eksamensrelaterte gjøremål i veien for å realisere akkurat den strategien. Men de stopper meg ikke fra å innføre umiddelbare sparetiltak på det som gjenstår av strøm i mitt kognitive batteri.
De neste to ukene vil jeg derfor prøve ut et kvotesystem i arbeidsdagen, hvor jeg veier opp hver energistjelende oppgave med en energigivende en.
Hvis vi innser, og tar på alvor, at det er energibruken og ikke tidsbruken det er viktigst å effektivisere må det gjenspeiles i hvordan vi planlegger arbeidet vårt. Det betyr at vi må prøve å finne en balanse mellom energityver og ladepunkter i hverdagen, selv om vi ikke nødvendigvis får det til hver eneste dag.
Lesere som har vært med siden den aller første utgaven av Campuslivet i februar, vil huske at der jeg gikk nokså hardt ut mot hele konseptet med å sette seg mål. I stedet anbefalte jeg å legge forholdene til rette for å få gjort det du vil (og må). Det er i samme ånd jeg nå foreslår en annerledes og todelt framgangsmåte for å planlegge hva du skal gjøre når neste semester.
Den første delen foreslår jeg å gjøre nå, eller i hvert fall før du tar julefri (og jeg håper virkelig at du har tenkt å ta deg fri, i det minste på de offentlige høytidsdagene!). Det er ganske enkelt å gjøre opp et slags energiregnskap for året som gikk. Skriv først opp de gjøremålene, oppgavene og/eller det vi diplomatisk kan kalle «aktørene» som tappet deg for energi i året som gikk, og deretter de aktivitetene og kollegene som tilførte deg energi.
Her kan du se hvordan jeg tenker:
Tjuvradder som stjeler strøm og lar meg sitte igjen med regningen inkluderer, men er langt fra begrenset til: Sensur (generelt, men i Inspera spesielt), emneadministrasjon (generelt, men i Blackboard spesielt), klagebehandling, emneevaluering og administrative møter om ting jeg ikke har noen innflytelse over.
Ladepunkter er litt vanskeligere å skimte, men de inkluderer definitivt: Møter i forskergruppa, dypdykk i digitaliserte eller analoge primærkilder, og ikke minst idémyldring til og skriving av dette nyhetsbrevet (som du er så hyggelig å lese!).
Legg dette regnskapet et sted hvor du lett kan finne det igjen ca. 3. januar. For da kommer jeg tilbake med den andre delen av planleggingsøvelsen i det første nyhetsbrevet for 2024!
Takk for i år, takk for at du har lest så langt, og hold på humøret så lenge!
PS Vil du ha tips til hvordan du kan identifisere tappende og ladende aktiviteter? Da anbefaler jeg The Academic Imperfectionist sin podkastepisode om temaet.