Vær din egen fagfelle!
Hvordan Ibsen kan hjelpe deg å takle tilbakemeldinger – eller gjøre det bedre på muntlig eksamen.
«Hva ville du gjort annerledes?» Dette spørsmålet er et av de første jeg stiller en eksamenskandidat når jeg er muntlig sensor og studenten har levert inn en lengre tekst til vurdering. Enten det er snakk om en semesteroppgave, bacheloroppgave eller masteroppgave åpner dette spørsmålet opp for at kandidaten kan demonstrere evne til selvrefleksjon, både over faglige prioriteringer og over sin egen arbeidsprosess.
Ærlige og gjennomtenkte svar på dette spørsmålet demonstrerer selvinnsikt, faglig modning og lydhørhet overfor konstruktive innspill. Dette kan i sin tur være avgjørende for å «vippe» en kandidat over grensen til en karakter som det skriftlige arbeidet på egenhånd kanskje ikke fortjener.
Som veileder oppfordrer jeg alltid studentene mine til å være forberedt på det samme spørsmålet. Før muntlig eksamen ber jeg dem lese grundig gjennom oppgaven sin på nytt, og notere seg hvor de eventuelt kunne gjort noe annerledes. Dette kan være alt fra småting, som mer presis formulering av enkeltsetninger eller referanser til flere kilder, til overordnede ting som valg av metodologi, oppbygning av argumentasjon, eller selve strukturen på oppgaven.
Jeg gjør ikke dette for at studentene skal sitte på eksamen og unnskylde seg eller (enda verre) rakke ned på sitt eget arbeid overfor sensor. Saken er ganske enkelt at det er mye lettere å ta i mot tilbakemelding på svakheter som man selv har lagt merke til på forhånd. Man blir mindre stresset i øyeblikket og bedre i stand til å forklare hvordan eller hvorfor svakheten oppstod, eventuelt vise hvordan man ville ha gjort det annerledes.
Teksten på benken
Med fare for å overdramatisere: La oss tenke på eksamenssituasjonen som en rettssak, der selve besvarelsen er på tiltalebenken. En kandidat som ikke har tenkt nærmere over teksten etter innlevering kan fort føle seg som den tiltaltes fortvilte forelder, etterhvert som sensoratet konfronterer en med det ene «beviset» etter det andre. Den som derimot på forhånd har identifisert svakhetene i arbeidet sitt kan føle seg mer som en forsvarsadvokat – det vil si en som kan gi en overbevisende og ikke-inkriminerende forklaring på de samme bevisene.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært særlig flink til å følge disse rådene selv, i de mange tilfellene mine egne tekster har vært oppe til behandling i fagfelletribunalet. Eller rettere sagt, jeg har ikke tenkt over at de var like nyttige for etablerte forskere som de er for ferske studenter. Men etter å ha deltatt i noen skrivetreningsgrupper der temaet har vært hvordan takle fagfellevurderinger har jeg innsett at hvis jeg bare hadde fulgt mine egne råd ville også jeg ha sluppet å oppleve en bedømmelse av en tekst jeg har skrevet som en dom over min person som skribent og forsker.
«Fagselvvurdering» før fagfellevurdering
Når du mottar en fagfellevurdering har det mest sannsynlig gått flere måneder siden du sendte fra deg artikkelen, kapittelet eller boka det er snakk om. Dermed vil også du møte teksten med andre (og friskere) øyne enn du hadde da du leste igjennom for ørtende gang før innsending. I korthet er trikset for å ta i mot tilbakemeldinger fra fagfeller å gjøre som Henrik Ibsen: Hold en liten dommedag over deg selv – før du lar noen andre gjøre det!
At leve er – krig med trolde
i hjertets og hjernens hvælv.
At digte – det er at holde
dommedag over sig selv.
(Henrik Ibsen, «Et vers», [Digte], 1886)
Neste gang du får en epost fra en redaktør med ordet «review» i tittelfeltet anbefaler jeg derfor å prøve følgende prosedyre:
Motstå fristelsen til å åpne eposten fra redaktøren.
Hvis du kommer i skade for å åpne eposten, lukk den raskt og for all del la være å åpne dokumentet med tilbakemeldinger.
Finn fram den versjonen av teksten du har levert.
Ta på din egen fagfellehatt (dog ikke bøddelkutten du bruker når du er Reviewer 2 – tenk mer i retning sånn fiffig advokatparykk de bruker i England)
Les igjennom teksten og noter alle stedene der det mangler noe, der noe ikke er like klart for deg som det tydeligvis var da du var midt oppi skrivingen, eller generelt sett der du ville ha gjort noe annerledes. Gjerne som kommentarer i dokumentet.
Når du er ferdig med å legge inn boblekommentarer og spor-endringer-markeringer har du et «fagselvvurdert» dokument foran deg.
Klapp deg selv på skulderen eller drikk en god kopp kaffe eller gjør noe annet hyggelig for deg selv.
NÅ åpner du eposten fra redaktøren og leser den grundig (noter særlig hvis den indikerer at redaktøren ikke er enig i alle innvendingene til fagfellene)
SÅ åpner du dokumentene med fagfellenes vurderinger.
Ta deg selv i å nikke gjenkjennende til opptil flere kommentarer om uklar argumentasjon, uryddig struktur, unødvendige gjentakelser, manglende underbygging av påstander, feil i referanselista, m.m.
Som Nettavisen ville sagt: Du vil ikke tro hvor mye lettere det er å ta i mot kommentarer om alt som fagfeller kan finne på å påpeke i et manus, når du på forhånd har pekt det ut for deg selv! Da leser du nemlig brorparten av dem som rimelige innvendinger du selv er enig i, i stedet for som personangrep eller pinlige avsløringer av din faglige udugelighet.
Helvete er de andre leserne
Det verste med å skrive noe andre skal lese er at de kan dømme deg for det du har skrevet. Men hvis du har forhåndsdømt sin egen tekst kan i hvert fall fagfellejuryens kjennelse oppleves mer som en vitneuttalelse enn en straffeutmåling.
Hva har gjort campuslivet verdt å leve siden sist?
De skjønne studentene på førsteårsemnet mitt i mediehistorie og medieteori, som har blitt bitt av mediehistoriebasillen og tilbringer langt mer tid med de digitaliserte 1800-tallsavisene i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek enn jeg noen gang hadde trodd at de kom til å gjøre da jeg sendte dem dit for å lete opp materiale til en oppgave.
Til neste gang
Hva er din mestringsstrategi for tilbakemeldinger? Og hvordan tenker du på den som skal ta i mot kommentarene når det er du selv som sitter til doms over andres tekster? Kanskje «kunsten å kommentere» bør bli tema for et eget brev!
Takk for at du leste, og hold på humøret så lenge.