Studiemesterskapet

Hvordan universitetsstudier er (og ikke er) som realityfjernsyn.

April er kanskje den første ordentlige vårmåneden, men på én måte bærer den også bud om høsten. For den 15. april er som kjent fristen for å søke høyere utdanning i Norge gjennom Samordna opptak. For oss som jobber på universiteter og høyskoler betyr det gjerne en frenetisk innspurt på rekrutteringsarbeidet fram til fristen, i håp om å lokke så mange nye studenter som mulig til studieprogrammene våre fra og med august. Der jeg jobber bekymrer vi oss i år mer enn vanlig for at fyllingsgraden ved høstens opptak skal bli for lav, slik at vi må gi fra oss studieplasser og i verste fall legges ned.

Utsiktene til mindre avgangskull fra videregående i overskuelig framtid har nemlig fått ledelsen til å ordlegge seg som om universitetet var et middels vannkraftverk i møte med dystre nedbørsprognoser. Går fyllingsgraden i magasinet (= antall besatte studieplasser) under 90% er det rett på sparebluss, og blir gjennomstrømmingen i kraftledningen (= fullførte grader i løpet av normert tid) lavere enn 60% skal ingen få slå på så mye som ei lyspære. Så får det bli opp til noen med tilgang til andre energikilder å bedrive opplysende virksomhet på ulønnsomme fagfelt.

Slå av strømmen

Det er mange problemer med å bruke strømproduksjon som metafor for universitetsstudier, men i denne omgang nøyer jeg meg med å påpeke den mest opplagte, som er at den tillegger studenter samme atferd som identiske molekyler i en vannmasse. Og forutsetter at de skal gi opphav til en stabil strøm av elektroner ut gjennom en ledning. Men den som driver studiepolitikk etter strømreguleringens prinsipper tar ikke med i beregningen at studenter er levende og bevisste vesener, utstyrt med vilje, begjær og følelser, som i sine faktiske liv på universitetet trekkes i mange forskjellige retninger. Og som ved avsluttet studieløp ikke er omformet til ett ensartet produkt.

Som så ofte, der ingeniørvitenskapens forestillingsverden kommer til kort, må humaniora trå til med en bedre forklaringsmodell. Og heldigvis finnes det en riktig god og produktiv metafor for universitetsstudier blant et av medievitenskapens studieobjekter, nærmere bestemt i realityfjernsyn.

Slå på TV’en (eller strømmetjenesten)

For hva er studenter, annet enn deltakere med ulik bakgrunn fra forskjellige kanter av landet, som i utgangspunktet bare har det til felles at de har søkt seg til, og kommet med på, den samme «reisen»?

Hva er forelesere og sensorer, annet enn ekspertdommere som setter oppgaver med økende grad av vanskelighet, og bestemmer hvem som får bli med videre og hvem som ryker ut?

Og hva er studiekonsulenter, annet enn programledere med et allvitende overblikk, som både har innsikt i dommernes vurderinger og evnen til å trøste og oppmuntre deltakerne når det røyner på?

Student eller realitydeltaker?

Siden slutten av januar har jeg bedrevet veiledning av bachelor- og master- og phd-studenter på løpende bånd i ukedagene og fulgt NRKs Bakemesterskapet med stor entusiasme i helgene. Dette sammenfallet gjorde meg nok ekstra disponert for å identifisere meg med dommerne Marthe og André, som ga deltakerne mange konkrete og konstruktive tilbakemeldinger i tillegg til å bedømme resultatene deres. Men det var også noe kjent med de individuelle deltakernes ulike tilnærminger til de samme bakeoppgavene.

Et sted rundt episode 4 innså jeg at disse var, i bunn og grunn, de samme måtene jeg i årenes løp har erfart at studenter takler større skriveoppgaver på.

Hommage à Bakemesterskapet. Kake og foto: Nina Lager Vestberg.

Inspirert av familiens reaksjoner på hobbybakernes etterhvert gjenkjennelige tilbøyeligheter – «Nå har hun telt feil igjen!», «Han må selvsagt gjøre en sær vri!», «Ikke rosevann, for guds skyld!» – formulerte jeg derfor følgende liste med karakteristikker som kan beskrive både et (nøye utvalgt) persongalleri i et talentbasert realityprogram og en (mer tilfeldig sammensatt) kohort av studenter på et veiledningsbasert emne:

1. De som alltid gjør det vanskelig for seg selv.

2. De som har mange idéer, men liten gjennomføringsevne.

3. De som ikke klarer å beregne tiden.

4. De som er veldig opptatte av form og bryr seg mindre om innhold.

5. De som er skikkelig glade i én ting og vil bruke den hver gang.

6. De som ikke helt har skjønt hva de har gitt seg ut på.

7. De som aldri er fornøyde med sitt eget produkt.

8. De som alltid vil gjøre ting på sin egen måte.

9. De som behersker de nødvendige ferdighetene og klarer å overføre dem til nye oppgaver.

10. De som tar til seg tilbakemeldinger og bruker dem til å bli bedre.

11. De som strekker seg litt lenger enn de egentlig klarer.

12. De som gjennomgår en stor utvikling fra start til slutt.

Den første versjonen av listen skrev jeg bare for moro skyld. Men da konkurransen var over, og jeg hadde lagt til noen flere beskrivelser basert på observasjoner i finalerunden, fant jeg ut at denne oversikten faktisk kan komme til nytte i veiledningsarbeidet mitt.

Karakteristikkene 1-8 vil kunne hjelpe meg med å identifisere, først og fremst overfor meg selv, hva som er det største hinderet en gitt student vil måtte forsere for å komme i mål med prosjektet. Dette vil gjøre det lettere å fokusere veiledningen på det viktigste området for hver enkelt student.

Karakteristikkene 9-12 vil jeg derimot bruke overfor studentene selv, som fire ulike eksempler på hva det kan være å lykkes med et prosjekt. Ingen av dem sier noe om et perfekt resultat, men alle sier noe om kapasiteten og kapabiliteten til de som har gjennomført jobben.

Studier vs. Reality (kort oppsummert)

Hvis universitetsstudier hadde vært et realityprogram ville det nødvendigvis tilhørt sjangeren der deltakerne i utgangspunktet deler en interesse eller et talent for noe (synging, baking, dansing, sying, pottemakeri, el.l.). Deltakerne kommer med sine forskjellige styrker og personligheter, og får tildelt oppgaver som de har større eller mindre rom for å tolke. «Besvarelsene» på disse oppgavene bedømmes så av noen få eksperter, som hver har sine faglige spesialiteter og kjepphester.

En uomgjengelig forskjell mellom studier og talent-reality er riktignok at deltakerne i Studiemesterskapet ofte ikke virker frivillig påmeldt. Dermed har de heller ikke alltid den nødvendige kunnskapen for å gjennomføre oppgavene eller motivasjonen for å øve opp en ny ferdighet. I noen tilfeller handler det mest om at de befinner seg i feil program: De meldte seg på Bakemesterskapet fordi alle andre gjorde det, eller Farmen fordi begge foreldrene deres var med i sesong 2, mens det de egentlig kunne tenkt seg var å være med i Paradise Hotel eller Norges tøffeste. I så fall kan man trøste seg med enda en likhet mellom studier og realityprogrammer, som er at hvis du først vært med på ett kan du lettere gå videre til et annet!

Det er dessuten slik på universitetet, som i realityprogrammene, at de færreste deltakerne skal være med helt til slutt (dvs. fullføre master eller phd). Alle som har deltatt vil likevel ha lært eller erfart noe de kan ha glede av senere i livet, helt uavhengig av om de ender opp med en «relevant» jobb. De aller mest dedikerte kan ha et håp om å gjøre faget til et levebrød, ved selv å bli akademiker, men det er langt fra sikkert (og kan fort bli et tilfelle av å være forsiktig med det man ønsker seg).

Den viktigste likheten mellom fjernsynsreality og studievirkelighet er til syvende og sist den berømmelige «reisen» som alle realitydeltakere med respekt for seg selv refererer til. Et universitetsstudium er nemlig først og fremst en øvelse i selvutvikling. Og her er vi samtidig framme ved den beste forskjellen mellom de to verdenene: På universitetet er det aldri bare én vinner.

Kjenner du noen som skal, eller synes de bør, melde seg på Studiemesterskapet søke opptak til høyere utdanning innen 15. april? Spør dem om hvilket realitykonsept de helst vil være med på og send meg svaret du får!

Hva har gjort campuslivet verdt å leve siden sist?

Jeg brukte to timer av påskeferien til å delta på et franskspråklig webinar innenfor digital humaniora. Da var jeg kjempestolt av meg selv og tok velfortjent fri resten av tiden!

Takk for at du leste og hold på humøret så lenge!